Under rubriken ”Swedish Stokies’ throw-in” kommer vi, med ojämna mellanrum, att publicera krönikor, betraktelser, berättelser och annat smått och gott.
Denna gång har vi en text om utländska spelare i Stoke författad av Swedish Stokies-medlemmen Ola Bjørlo Strande. Den publicerades ursprungligen i norska tidningen Potter News nr 1/23-24.
Stoke International – en stille revolusjon
USA stod midt i det store aksjekrakket da en historisk Stoke-spiller kom til verden. I byen, som mer eller mindre var styrt av gangsteren Al Capone på denne tida, kom en liten gutt til verden, 29. november 1929, på sykehuset i Chicago, Illinois. Hans navn var Kirkby. John Kirkby.
Og hvis du ikke har hørt om John Kirkby, vel, så er ikke det så veldig rart. Men det som gjør ham historisk er altså fødestedet. Kirkby var den første spilleren noensinne i Stoke City som ikke var født på balløya – inkludert Irland. Senere har det blitt mange. Veldig mange.
Tragisk død
John Kirkby kom til Stoke i 1948 / 49-sesongen. Debuten kom ikke før i sesongens 40. og tredjesiste kamp, hjemme mot Middlesbrough.
Foran 40.226 tilskuere entret altså Kirkby gresset på Victoria Ground. Hvordan han spilte i kampen, som for øvrig endte 1-1, er det så vidt undertegnede kjenner til ikke skrevet en eneste linje om.
Kirkby forsvant fra klubben etter sesongen og havnet i Wrexham, Wales. Og der endte både fotballkarrieren og livet til Kirkby. 4. mai 1953, i en kamp mot – av alle lag – reservelaget til Crewe Alexandra (!), kollapset Kirkby på banen. Han ble erklært død ved ankomst til sykehuset.
Slow start
Etter Kirkby har det strømmet inn spillere til Stoke som enten er født i helt andre land enn Storbritannia og Irland, eller som på grunn av sitt kjødelige opphav har valgt å spille landslagsfotball for en annen nasjon.
Skjønt strømme og strømme. Det gikk sakte til og begynne med. En utenlandsk spiller på 1950-tallet. En på 1960-tallet. To på 1970-tallet – og faktisk ikke flere enn to på 80-tallet, heller.
Så i den grad man kan prate om at utenlandske proffer revolusjonerte fotballen i England, så startet den virkelig i det små. En slags stille revolusjon.
Australia, Sør-Afrika og Nederland var nasjonene de første utenlandske Stoke-spillerne kom fra, etter amerikanske Kirkby.
Den første av seks spillere fra Jamaica var også den siste Stoke signerte på 1980-tallet, Noel Blake. Det er sikkert mange som husker ham; han spilte totalt 90 kamper og skåret tre mål for klubben i løpet av karrieren. Sjøl er jeg temmelig sikker på at Blake var i startoppstillingen den aller første kampen jeg så «live», borte mot Leyton Orient en februardag i 1992.
48 nasjoner – and counting
Men antall utlendinger i engelsk fotball skulle eksplodere utover 1990-tallet. Og Stoke City var ikke noe unntak. Med islandske eiere og manager, var det vel ikke helt uventet at det også ble hentet spillere fra Island. Mange, faktisk. Jeg kommer til 14 totalt – og det er kun spillere som står bokført med obligatoriske kamper for klubben. Og nei – det er ikke et annet land i verden som kan matche det i Stokes historie. Og det har vært noen land representert.
En gjennomgang av samtlige sesonger Stoke har spilt, siden 1949 og fram til i dag, viser nemlig at Stoke har hatt 135 utenlandske spillere – fra 48 nasjoner (pr. 30.8.2023). Og Nye Stoke har jo absolutt bidratt til Stoke City International…
Island har med sine 14 hatt flest spillere i Stoke. På de neste plassene kommer Nederland (11), Australia (9), Senegal og Nigeria (begge 8), Jamaica (6) og USA, Danmark og Belgia (alle med 5).
Suksesshistoriene
Av de 135 utenlandske spillerne har noen hatt mer suksess enn andre. 18 av dem har faktisk et tresifret antall kamper for klubben. Blant dem finner vi nyere spillere som Bruno Martins Indi, Steven NZonzi og Geoff Cameron. Men flest kamper av alle hadde en av klubbens første islandske importer, Larus Sigurdsson. Fra 1994 og til og med sesongen 99/00 klokket Larus inn 228 kamper og 7 mål.
En annen spiller med godt over 100 Stoke-kamper er kanskje litt glemt, men Kyle Lightbourne er eneste Stoke-spiller noensinne fra Bermuda. Kjøpt fra Coventry i løpet av sesongen 1997/98 var han med på et nedrykk til nivå 3 og tre sesonger i samme divisjon; totalt 130 kamper og 25 nettkjenninger. Fun fact om Lightbourne: Han har også landskamper for Bermuda i cricket!
Utlendingen med flest mål for klubben er, ikke overraskende, Ricardo Fuller fra Jamaica. Fuller regnes som en av de største kultheltene i klubben i nyere tid, og bor meg bekjent fremdeles i området, selv om karrieren ble avsluttet i 2021 i selveste Hanley Town!
Hva het han igjen, sa du?
Poeng og kryss i boka for alle som husker spillerne Hans Segers fra Nederland, Ernie Tapai fra Australia, Davide Xausa fra Canada og Maurice Edu fra USA. Fellesnevneren? Alle står bokført med kun en eneste offisiell kamp for Stoke City.
Og mange av de med få kamper for klubben er det trolig bare nerdene som husker: Richard Johnson fra Australiia? Demar Phillips fra Jamaica? Sorry, mate!
Men selv med bare to kamper er det en spiller som for alltid vil ha sitt navn skrevet med gullskrift i klubbhistorien: Souleymane Oularé fra Guinea.
I 2002 signerte han for Stoke etter en sesong i Las Palmas. Han rakk å spille en kamp for klubben, mot Northampton, før han ble alvorlig syk: Blodpropp i lungene. Oularé brukte tid på å bli frisk og kom faktisk ikke på banen igjen før etter 71 minutter ut i andre playoff-kamp mot Cardiff, på stillingen 2-1 til waliserne. James O’Connor ordnet ekstraomganger to minutter før slutt.
I ekstraomgangene skjøt samme mann, O’Connor, det historiske opprykksfrisparket som ga 3-2 seier. Ikke rett i garnet, men via baken (sic!) til vår mann fra Guinea. Takk for den!
PS: Om noen er interessert i HELE listen kan man enten kontakte Ola BS på face messenger, eller mail: bjoerlst@online.no
Bli först med att kommentera